Bergens ansikt utad har fått stadig større ansvar og flere henvendelser. Lillian Røthe viser hvordan Innbyggerservice jobber med rom, rutiner og relasjoner for å gi hver innbygger et godt møte – hver gang.

Effektivitet og omsorg er ikke motsetninger. Astrid Elisabeth Jørgensborg viste hvordan forklaring fremfor forsvar, tydelige rammer og menneskelige møter kan gi både bedre tjenester og tryggere medarbeidere – selv når situasjonene er krevende.

Når folk trives og føler seg trygge, leverer de bedre kundeservice. Teamleder Linda Skogheim Øiseth i Telenor viste hvordan tydelig, jordnær ledelse – krydret med humor og hverdagslige tiltak – løfter både mennesker og resultater.

På Service- og tjenestekonferansen 2025 viste Skatteetaten hvordan målrettet arbeid med klarspråk er blitt en kultur – ikke et korrekturprosjekt. Med verktøy, forankring og hverdagsrutiner skal innbyggere og næringsliv «vite, finne, forstå og få til sjøl». Resultatet? Høyere tillit og enklere etterlevelse.

På Service- og tjenestekonferansen 2025 i Bergen 6. november minnet Bjørgvins biskop Ragnhild Jepsen om at ordene våre bærer makt. Med historier fra livets ytterkanter viste hun hvordan språk skaper nærhet, bygger tillit – og kan bli selve redskapet for trygghet i møtet mellom mennesker.

Service- og tjenestekonferansen 2025 åpnet med et tydelig budskap: Det er i møtet mellom mennesker at den offentlige tjenesten virkelig lever. I Bergen kommune handler førstelinje ikke bare om støtte og systemer – men om tillit, samarbeid og stolthet.

Et mer aldersvennlig Norge krever samarbeid på tvers av sektorer, tydeligere forventninger – og konkrete tiltak som virker. Det var budskapet fra statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Helse- og omsorgsdepartementet) under åpningen av Nasjonal konferanse: Sammen for et aldersvennlig Norge 2025. – Vi må forvente noe av hverandre, og vi må ha verktøyene som gjør at forventningene kan innfris, sa hun.

Språket vi bruker om alder former hvordan vi behandler hverandre. Filosof Einar Øverenget advarte mot å gjøre «eldre» til en gruppe med bare én egenskap – og minnet om at kjernen i et godt samfunn er menneskets autonomi og likeverd.

Kommunesektoren møter økte forventninger med stramme rammer, knapphet på folk og et økende styringspress. – Vi må øke endringstakten og bruke ressursene smartere, samtidig som vi ber om reelt handlingsrom, sa Frode Lindtvedt, avdelingsdirektør for lokaldemokrati, europapolitikk og internasjonalt arbeid i KS.

Et aldersvennlig samfunn er både mål og virkemiddel. Det var budskapet fra Wenche Halsen, spesialrådgiver ved Senteret for et aldersvennlig Norge, som pekte på hvordan en aldersvennlig tilnærming kan tette forventningsgap mellom innbyggere, tjenester og sektorer.

Gode nabolag er avgjørende for at flere kan bo hjemme lenger. Men i Storbritannia har kutt i lokale budsjetter skapt et tydelig forventningsgap mellom det eldre håper på – og hva kommuner faktisk kan levere. Det fortalte Dr. Mark Hammond, førsteamanuensis ved Manchester School of Architecture.

Hvordan kan flere eldre bo trygt og godt hjemme – uten at boligmarkedet kollapser under kostnader, krav og knapphet? I panelsamtalen «Boliggapet» møttes fem sentrale aktører for å diskutere hva som må til for å gjøre Bo trygt hjemme-reformen mulig i praksis.

God og trygg informasjon gjør det lettere å leve aktivt – og enklere for kommuner å bygge omdømme og mobilisere ressurser. Det var budskapet fra Sigrid Nedkvitne (Friskus) og Jeanette Walsvik (kultursjef i Høyanger), som delte konkrete grep for samhandling mellom kommunale avdelinger, innbyggere og frivillighet.

Flere friske leveår og mangel på folk gjør seniorene avgjørende for norsk arbeidsliv. – Vi går tom for folk før vi går tom for penger. Da må alder inn som et reelt mangfoldskriterium, sa Olav Eikemo, seniorrådgiver i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.

– Vi må bygge samfunn som fungerer på tvers av generasjoner, sa fungerende leder ved Senteret for et aldersvennlig Norge, Nina Myklebust, da hun rundet av konferansen.

Norge drukner i gode ideer, men strever med å gjøre dem til verdier. I en ny episode av «Teknologi og mennesker» peker gjestene Bente Sollid og Morten Dalsmo på hva som mangler: gjennomføringsevne, risikovillig kapital, tydelige insentiver – og politisk mot. Samtidig ligger mulighetene der, i skjæringspunktet mellom sterk norsk domenekompetanse og ny digital teknologi.

Da digitaliseringsstrategien var fersk, delte statsråd Karianne Tung sine tanker om samordning, datadeling og kunstig intelligens. I en podcastsamtale beskrev hun ambisjonen om å gjøre Norge verdensledende på offentlig digitalisering – og hvorfor det krever både struktur, kompetanse og samarbeid.

– Offentlig sektor må kraftsamle seg rundt prioriterte områder og tiltak. Effekten av å løse de tverrgående problemstillingene er stor for innbyggere og næringsliv. Og den er helt nødvendig for å opprettholde en bærekraftig offentlig sektor i årene som kommer, sa Frode Danielsen i sin tale på NOKIOS-konferansen 22. oktober 2025.

Norge har alltid lyktes med kontroll og forvaltning. Men kunstig intelligens lar seg ikke styre – den må forstås og brukes. Verdiskapingen skjer mens vi venter på trygghet.

Kunstig intelligens er ikke et effektiviseringsprosjekt, men en ny økonomisk logikk. Den flytter verdiskaping fra utførelse til læring, og fra prosjekter til plattformer. Fremtidens konkurransekraft bygges på forståelse – ikke på fart.

Belønning som virker etter hensikten kan gå ut over medarbeidernes indre motivasjon, mentale helse og føre til at de tenker mer på å slutte i jobben.

I dag ble de første tiltakskortene presentert og delt i et møte mellom direktørene for de fire etatene. Dette tiltaket er et resultat av et felles ønske om å styrke innsatsen for å hindre at barn og unge blir utnyttet av kyniske kriminelle.

ChatGPT, Copilot og Gemini sliter med å formidle nyhetsinnhold. Mer om dette og alt annet som har skjedd i tech-verdenen i ukas Bits & Bytes.

Kommunene Moss, Senja, Sykkylven, Øygarden og bydel Grünerløkka er nominert til årets Bosettings- og integreringspris.

Professor Jan Ketil Arnulf utforsker hvordan språk, psykologi og ledelse henger sammen – og hvorfor kunstig intelligens kan hjelpe oss å forstå oss selv bedre.

Egen radiostasjon, podkast, e-sport og rom for gaming. På Harstad Fritidssenter er det ungdommene selv som tar styringen.

Det ropes etter nye tjenester og tiltak for å bekjempe utenforskap. Samtidig har vi aktører og tjenester med dokumenterte resultater, som ikke tas i bruk. Heldigvis er det systemet som står i veien, og systemer er mulige å endre.

Forskning er avgjørende for å drive den digitale utviklingen av offentlige tjenester. En ny rapport fremhever praktiske verktøy og viktig innsikt for den pågående digitale transformasjonen av offentlig sektor i Norden og resten av verden.

Friheten til å skrive snevres inn, også i demokratier. – Vi må vaksinere oss mot sensur og tørre å være uenige.

Et godt arbeidsmiljø kan styrke din psykiske helse, og gjøre deg bedre rustet i en urolig tid.

2025 har vært et rekordår for Generasjonslekene med nær 70 arrangementer landet rundt. Sandnes satte deltakerrekord med over 4000 sandnesbuere. Bergen er en av flere nye arrangører, mens Sortland er blant kommunene der lekene er blitt tradisjon.

Regjeringen vil mye på den digitale fronten, men det vises ikke i forslaget til statsbudsjett.

En ny digital løsning for å få kontoinformasjon fra banker i straffesaker rulles nå ut. Den effektiviserer både politiets og bankenes arbeid, og ivaretar rettssikkerheten og personvernet.

18 kommunar får totalt åtte millionar kroner i tilskot til digital opplæring for innbyggjarane der dei bur.

Over 50 engersandbeboere møtte til nabolagskveld for å høre hvordan Lier tenker seniorpolitikk – fra forebygging og frivillighet til nærmiljø og møteplasser. Kommunens budskap var tydelig: Vi blir flere eldre, og løsningen skapes sammen – i nabolag, foreninger og tjenester.

Regjeringen, kommunene og boligbransjen samler kreftene for å skape flere aldersvennlige boliger. Mandag 6. oktober leverte Eldreboligalliansen en liste til regjeringen med elleve tiltak for å få fart på byggingen av aldersvennlige boliger.

Det er naudsynt å forsyna Noreg med gode, norske språkmodellar. No er det òg mogleg.

Det finnes ikke bare én riktig vei til mål. Vi har snakket med Equinor, Statens vegvesen, NRK og Skatteetaten om deres erfaringer med KI-agenter.

Blir lederen for sentral i fortellingen om endringen – og dermed begrenser det kollektive ansvaret – kan det i sin tur bremse en varig endring.

Vi må lære å skille mellom smisk og konstruktiv ros på jobb.

Den 01.10 trådde Norges første lov om digital sikkerhet i kraft. Digitalsikkerhetsloven og tilhørende forskrift stiller grunnleggende krav til digital sikkerhet i virksomheter som har særlig betydning for samfunnet.

Norge og Finland er to nordiske digitaliseringslokomotiv med høye ambisjoner for brukervennlige offentlige tjenester. Begge land satser på digitalt førstevalg – uten å miste noen på veien – og kombinerer data, design og samhandling på tvers av etater. Denne artikkelen sammenligner styrker og svakheter, viser hvor Norge ligger foran og hvor Finland peker ut nye veier. 

Teknologi og beslutningstakere for IT har en stadig mer sentral rolle i alle virksomheter. Gode data er sentralt, men uten mennesker som forstår, vil og kan, faller alt fra hverandre.

Vi lever i en tid der teknologi ikke bare støtter samfunnet – den former det. Digitale systemer er ikke lenger bare verktøy. De har blitt et språk. Et språk samfunnet bruker for å forstå seg selv, for å handle, for å huske.

Store språkmodeller som ChatGPT er nyttige til mye. Men foreløpig er de ikke flinke nok til å etterligne måten mennesker snakker på.

Nasjonalbiblioteket er i ferd med å digitalisere tre millioner flyfotografier fra hele Norge. For å gjøre samling mest mulig kjent og brukt, har de utviklet en tjeneste der de ber brukerne om hjelp til å plassere bildene på norgeskartet. En første versjon av denne tjenesten er nå ute og klar til bruk.