Løftet var todelt: en produktivitetsrevolusjon for næringslivet og en teknologisk snarvei til å løse menneskehetens store utfordringer. Begge deler viser seg nå å være en illusjon.

Det viser en nylig gjennomgang av internasjonal forskning på området. En smart-TV kobles til internett og gir tilgang til apper og interaktive funksjoner. Slike TV-er har de fleste hjemme hos seg i dag. Forsker ved OsloMet, Way Kiat Bong, forklarer at denne teknologien kan brukes til mye mer enn å se på nyheter, sport, eller å strømme TV-serier.

Algoritmer og kunstig intelligens har blitt våre nye, skjulte beslutningstakere. De gjør arbeidshverdagen mer effektiv, men styrer også hva vi ser, hva vi velger – og hvilke verdier som faktisk får styre samfunnet. I møte med denne utviklingen mener KI-forsker og leder Elisabeth Austad Asser at ledere har ett ansvar som ikke lenger kan utsettes: å forstå teknologien, tempoet – og makten de selv gir fra seg.

"De ti oljebud" fra 1971 ble retningsgivende for hvordan Norge forvaltet en ny naturressurs slik at det kom hele samfunnet til gode. Slik klarte Norge å bygge økt velstand for en hel nasjon. I dag står Norge overfor en ny ressurs: data og kunstig intelligens (KI).

Utviklingsavdelingen i Mattilsynet gikk fra prosjektbasert arbeid til å bli produktorienterte. Nå skal erfaringene tas ut i hele organisasjonen.

Norges skattedirektør, Nina Schanke Funnemark, tok 20.11. over som leder i OECDs skattenettverk. – Dette er en anerkjennelse av at Skatteetaten er en aktiv bidragsyter i dette internasjonale samarbeidet, sier Schanke Funnemark.

Hvordan reduserer man sykefravær uten å moralisere, og samtidig bygger et arbeidsmiljø som folk faktisk blir i? Prosjektleder Ida Saxevik presenterte Nærværsprosjektet i Bergen kommune – et toårig løft (2024–2026) som kombinerer tydelig lederstøtte, partssamarbeid og konkrete verktøy i linja. Målet er enkelt og krevende på samme tid: mer nærvær, bedre tjenester, lavere vikarbruk – og en arbeidshverdag som holder over tid.

Hvordan ser tilstedeværende ledelse ut når den faktisk praktiseres i hverdagen – midt i en hektisk varehandel? Christine Stensaker Pedersen, Health & Wellbeing Leader i IKEA, og Johan Rømo Rognhaug, Sales Teamleader for Selfserve/Activities hos IKEA Leangen, delte en praktisk og jordnær oppskrift: vær der folk er, snakk så alle forstår – og gjør små, konkrete grep før vondter blir fravær.

Kortreist innovasjon med stor rekkevidde. Kristin Beate Risvand Mo, leder for Innovasjon og utvikling i Ansattservice, viste hvordan Innolab har blitt en motor for brukersentrerte forbedringer på tvers av Bergen kommune – fra vigselssider som faktisk hjelper folk, til sårbare oppgjør som ikke lenger tar år.

Hva skjer med empati når møtet flytter inn i telefoner, chat og skjema? Forskeren Ida Bring Løberg fra Kunnskapsavdelingen i Nav tok salen med inn i hverdagen til Nav kontaktsenter (NKS) – der hundretusenvis av samtaler, meldinger og chatter hvert år måler temperaturen på tillit og trygghet i velferdsstaten.

Nav skal bli mer menneskelig – uten å miste systematikken. Med en ny Avdeling for brukeropplevelse vil direktoratet løfte empati, innsikt og brukervennlighet til strategisk nivå. – Vi skal møte det enkelte mennesket med respekt, sa Beth Stensen, ny direktør for brukeropplevelse i Nav. – Det står faktisk i loven. Men det merkes først når alle deler av førstelinjen, enten det er på telefon, digitalt eller i møter, tar utgangspunkt i brukernes situasjon.

Frå «utsikt og ned att» til ein heil dag på fjellet. På ti år har Fløyen gått frå 1,5 millionar gjester som var oppe i 20 minutt, til 2,4 millionar besøk og i snitt 1 time og 23 minutt på toppen. Administrerande direktør Anita Nybø fortalde i plenum om val, feilsteg og vilje til å prøve på nytt – og om korleis ein fjellknaus kan bli ein møteplass der alle kjenner seg velkomne.

Kva er «rett» grense for å hjelpe? Kva skjer når bibliotek og innbyggjartenester blir eitt? Og korleis får du fagavdelingar og førstelinje til å spele kvarandre gode på tvers av kommunar? På spor C samla møteleiar Espen Sunde dei tre foredragshaldarene på scena: Julie Andersland (Bergen), Kenneth Sangolt (Øygarden) og Randi Nordås (Region Nordhordland). Her er det viktigaste dei delte – utan staffasje.

Seks kommunar i Nordhordland har samla førstelinja i eitt felles kontaktsenter – og gevinsten kjem raskt: færre tapte samtalar, rolegare kvardag for dei tilsette og meir profesjonell handtering av innbyggjarane. Randi Nordås, rådgjevar for digitalisering og innovasjon, fortalde korleis dei fekk det til, kva som skar seg undervegs – og kva andre kan lære.

Øygarden er valt ut som pilot i eit treårig nasjonalt løft for nært tenestetilbod. Ambisjonen er enkel – og krevjande: færre dører å leite etter, og meir hjelp der folk faktisk kjem. Innbyggartorget og biblioteka blir navet, medan statlege etatar som Skatteetaten og Statens vegvesen koplast tettare på kvardagen til innbyggjarane.

Når flere dører i det offentlige blir digitale, står bibliotekene igjen som åpne, fysiske møteplasser. Julie Andersland, direktør for Etat for bibliotek og kultur i Bergen kommune, viste hvordan biblioteket kan ta en enda tydeligere rolle: som et trygt sted å komme, som et sted å lære – og som partner for andre tjenestetilbydere.

Hva skjer når kommunen, politiet og Innbyggerservice møtes på samme scene? En felles erkjennelse: teknologi alene løser lite – det er samspillet mellom mennesker, arbeidsmetoder og digitale verktøy som skaper tillit og treffsikre tjenester.

Bergen kommune har bevisst rekruttert medarbeidere i førstelinjen som ikke har norsk som morsmål. Målet er enkelt: bedre forståelse i første møte — og raskere hjelp for flere. Reza Arash Mahootchi fra Innbyggerservice ga innblikk i hvordan flerspråklighet i skranken gjør kommunen mer tilgjengelig, mer treffsikker og mer tillitsskapende.

Språkbarrierer kan stenge veien til hjelp lenge før en sak blir registrert. Politiet i vest tester nå hvordan kunstig intelligens, klarspråk og nye arbeidsvaner kan sikre at alle blir forstått – og forstår hverandre.

Kommunen skal vere til for alle – også dei som ikkje heng med digitalt. Med Eva Hille i front byggjer Bergen ein meir systematisk satsing på digital inkludering, frå Innbyggerservice og bibliotek til nye «inkluderingsdagar» på tvers av offentlege aktørar.

Hvordan holder førstelinjen både tempo og temperatur? I en panelsamtale på Service- og tjenestekonferansen 2025 delte Telenor og Bergen kommune ærlig om fagsystemer, måltall – og hvorfor «omsorgseffektivitet» ikke er en motsetning til resultater.

Bergens ansikt utad har fått stadig større ansvar og flere henvendelser. Lillian Røthe viser hvordan Innbyggerservice jobber med rom, rutiner og relasjoner for å gi hver innbygger et godt møte – hver gang.

Effektivitet og omsorg er ikke motsetninger. Astrid Elisabeth Jørgensborg viste hvordan forklaring fremfor forsvar, tydelige rammer og menneskelige møter kan gi både bedre tjenester og tryggere medarbeidere – selv når situasjonene er krevende.

Når folk trives og føler seg trygge, leverer de bedre kundeservice. Teamleder Linda Skogheim Øiseth i Telenor viste hvordan tydelig, jordnær ledelse – krydret med humor og hverdagslige tiltak – løfter både mennesker og resultater.

På Service- og tjenestekonferansen 2025 viste Skatteetaten hvordan målrettet arbeid med klarspråk er blitt en kultur – ikke et korrekturprosjekt. Med verktøy, forankring og hverdagsrutiner skal innbyggere og næringsliv «vite, finne, forstå og få til sjøl». Resultatet? Høyere tillit og enklere etterlevelse.

På Service- og tjenestekonferansen 2025 i Bergen 6. november minnet Bjørgvins biskop Ragnhild Jepsen om at ordene våre bærer makt. Med historier fra livets ytterkanter viste hun hvordan språk skaper nærhet, bygger tillit – og kan bli selve redskapet for trygghet i møtet mellom mennesker.

Service- og tjenestekonferansen 2025 åpnet med et tydelig budskap: Det er i møtet mellom mennesker at den offentlige tjenesten virkelig lever. I Bergen kommune handler førstelinje ikke bare om støtte og systemer – men om tillit, samarbeid og stolthet.

Et mer aldersvennlig Norge krever samarbeid på tvers av sektorer, tydeligere forventninger – og konkrete tiltak som virker. Det var budskapet fra statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Helse- og omsorgsdepartementet) under åpningen av Nasjonal konferanse: Sammen for et aldersvennlig Norge 2025. – Vi må forvente noe av hverandre, og vi må ha verktøyene som gjør at forventningene kan innfris, sa hun.

Språket vi bruker om alder former hvordan vi behandler hverandre. Filosof Einar Øverenget advarte mot å gjøre «eldre» til en gruppe med bare én egenskap – og minnet om at kjernen i et godt samfunn er menneskets autonomi og likeverd.

Kommunesektoren møter økte forventninger med stramme rammer, knapphet på folk og et økende styringspress. – Vi må øke endringstakten og bruke ressursene smartere, samtidig som vi ber om reelt handlingsrom, sa Frode Lindtvedt, avdelingsdirektør for lokaldemokrati, europapolitikk og internasjonalt arbeid i KS.

Et aldersvennlig samfunn er både mål og virkemiddel. Det var budskapet fra Wenche Halsen, spesialrådgiver ved Senteret for et aldersvennlig Norge, som pekte på hvordan en aldersvennlig tilnærming kan tette forventningsgap mellom innbyggere, tjenester og sektorer.

Gode nabolag er avgjørende for at flere kan bo hjemme lenger. Men i Storbritannia har kutt i lokale budsjetter skapt et tydelig forventningsgap mellom det eldre håper på – og hva kommuner faktisk kan levere. Det fortalte Dr. Mark Hammond, førsteamanuensis ved Manchester School of Architecture.

Hvordan kan flere eldre bo trygt og godt hjemme – uten at boligmarkedet kollapser under kostnader, krav og knapphet? I panelsamtalen «Boliggapet» møttes fem sentrale aktører for å diskutere hva som må til for å gjøre Bo trygt hjemme-reformen mulig i praksis.

God og trygg informasjon gjør det lettere å leve aktivt – og enklere for kommuner å bygge omdømme og mobilisere ressurser. Det var budskapet fra Sigrid Nedkvitne (Friskus) og Jeanette Walsvik (kultursjef i Høyanger), som delte konkrete grep for samhandling mellom kommunale avdelinger, innbyggere og frivillighet.

Flere friske leveår og mangel på folk gjør seniorene avgjørende for norsk arbeidsliv. – Vi går tom for folk før vi går tom for penger. Da må alder inn som et reelt mangfoldskriterium, sa Olav Eikemo, seniorrådgiver i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.

– Vi må bygge samfunn som fungerer på tvers av generasjoner, sa fungerende leder ved Senteret for et aldersvennlig Norge, Nina Myklebust, da hun rundet av konferansen.

Norge drukner i gode ideer, men strever med å gjøre dem til verdier. I en ny episode av «Teknologi og mennesker» peker gjestene Bente Sollid og Morten Dalsmo på hva som mangler: gjennomføringsevne, risikovillig kapital, tydelige insentiver – og politisk mot. Samtidig ligger mulighetene der, i skjæringspunktet mellom sterk norsk domenekompetanse og ny digital teknologi.

Da digitaliseringsstrategien var fersk, delte statsråd Karianne Tung sine tanker om samordning, datadeling og kunstig intelligens. I en podcastsamtale beskrev hun ambisjonen om å gjøre Norge verdensledende på offentlig digitalisering – og hvorfor det krever både struktur, kompetanse og samarbeid.

– Offentlig sektor må kraftsamle seg rundt prioriterte områder og tiltak. Effekten av å løse de tverrgående problemstillingene er stor for innbyggere og næringsliv. Og den er helt nødvendig for å opprettholde en bærekraftig offentlig sektor i årene som kommer, sa Frode Danielsen i sin tale på NOKIOS-konferansen 22. oktober 2025.

Norge har alltid lyktes med kontroll og forvaltning. Men kunstig intelligens lar seg ikke styre – den må forstås og brukes. Verdiskapingen skjer mens vi venter på trygghet.

Kunstig intelligens er ikke et effektiviseringsprosjekt, men en ny økonomisk logikk. Den flytter verdiskaping fra utførelse til læring, og fra prosjekter til plattformer. Fremtidens konkurransekraft bygges på forståelse – ikke på fart.

Belønning som virker etter hensikten kan gå ut over medarbeidernes indre motivasjon, mentale helse og føre til at de tenker mer på å slutte i jobben.