Om du bor trangt, er det ikke nødvendigvis lett å lagre vann og tørrvarer til sju dager ved en krise.

Mangel på helsepersonell er allerede en realitet i mange kommuner. En ny FoU-rapport viser at kunstig intelligens kan frigjøre tid, gi bedre ressursbruk og støtte ansatte i hverdagen. Samtidig peker kommunene på en del barrierer.

KI-assistenter og automatisering reduserer administrativt arbeid og støtter ledere i beslutninger, forteller direktør for HR Operations & Tech i Posten Bring.

For halvannet år siden skrev jeg at Norge må halvere antall kommuner dersom vi skal klare å bevare velferdsstaten, levere lovpålagte tjenester og håndtere en stadig mer krevende digital virkelighet.

Med byrådsleder Kjetil Reinskou og rektor Tor Grande i spissen, har Trondheim kommune og NTNU fornyet universitetskommunesamarbeidet for en tredje periode frem til 2029.

Ny måling er klar. Her kan du se hvordan Digitaliseringsdirektoratet ligger an til å nå målene i Digitaliseringsstrategien innen 2030.

Norge er blant verdens mest digitaliserte land, men fortsatt møter innbyggerne en offentlig sektor som ikke henger sammen. Ifølge ekspertene er det ikke teknologien som svikter, men styringen, lovverket og finansieringen.

Vi vet hva som virker. Likevel organiserer vi læring slik at den ikke gjør det.

Norge leder nå et arbeid der 30 land jobber sammen om å utvikle en internasjonal standard for mangfoldsledelse.

Integreringspolitikken i Norge har i stor grad vært rettet mot arbeid og selvforsørgelse. Dette har styrket den økonomiske integreringen, men skaper samtidig blindsoner knyttet til sosiale og kulturelle forhold. Dette notatet viser at integrering i grunnleggende liberale verdier bør få en tydeligere plass i integreringsarbeidet.

– Det er ikke lenger politikerne, men tech-aktører som bestemmer hvordan teknologi skal brukes, påpeker Heidrun Åm. Hun forsker på hvordan nye teknologier påvirker samfunnet.  

PODCAST: – Vi har ikke tatt inn over oss hvor store konsekvenser det får når friksjonen i kommunikasjon fjernes, sier forsker.

Flere kommuner og fylkeskommuner opplever at det digitale leverandørmarkedet ikke fungerer optimalt. En kartlegging viser at der hvor KS og medlemmene samler seg og tar i bruk virkemidler, bidrar det til å bedre forholdene.

I sitt innspill til Helsereformutvalget etterlyser Rådet for et aldersvennlig Norge et klarere skifte fra behandling til forebygging, tidlig innsats og rehabilitering for å sikre bærekraftige tjenester og bedre livskvalitet.

Les historien om «verdens kraftigste KI-modell», og om det usannsynlige samarbeidet som skal beskytte vår digitale verden – i denne ukens Bits&Bytes.

Arild Haraldsen peker på viktige tema i diskusjonen om Helseplattformen, men argumentene for å avvikle løsninger er ikke gode nok.

Når kommunikasjonen låser seg i ledergrupper og på arbeidsplasser, handler det sjelden om manglende vilje. Oftere er problemet at folk går i forsvar, trekker raske konklusjoner og slutter å undersøke hva som faktisk skjer. I denne episoden av Lederpodden forklarer psykologspesialist Einar Steen og dosent emeritus Idar Johannessen hvorfor ellers kompetente og velmenende mennesker skaper resultater de ikke ønsker – og hva som skal til for å bryte mønsteret.

Kommunane Fjord, Ulstein og Volda har inngått ein avtale med Senteret for eit aldersvennleg Noreg om å prøve ut nye tiltak for å få fleire eldre digitale. Målet er å utvikle løysingar som kan gi stor effekt og som kan rullast ut i heile landet.

Hvis ansatte bare blir robuste nok, ordner arbeidsmiljøet seg selv. Det er i hvert fall lett å få det inntrykket når man leser enkelte kursannonser, LinkedIn-innlegg og råd om psykososialt arbeidsmiljø.

Det «digitale skjoldet» har beskyttet befolkningen mot over 80 millioner svindelforsøk via mobilnettet i fjor. Nå utvides arbeidet til også å omfatte svindel på internett.

Regjeringen melder at de ikke vil endre postloven, men beholder – enn så lenge – postlevering annenhver dag. Det er en god nyhet for lokalsamfunnene rundt omkring i Norge. Nå venter vi bare på at "På dørterskelen" skal innlemmes i omstillingen av Posten.

PODCAST: – Teknologi kan brukes som «soft power», men i neste steg også som «hard power», sier professor.

Tre unge akademikere kan ha knekt hallusinasjonskoden. Nå har de fått advokatselskaper på kundelisten.

Millioner av mennesker får nå nærhet, støtte og selskap i kunstig intelligens. Men den nye fortroligheten kan få en høy pris.

Store samfunnsutfordringer, slik som naturfarer, håndteres best gjennom nettverk der ulike aktører samarbeider mot et felles mål. Men slike nettverk er krevende å lede – de er ofte preget av spenninger som kan true samarbeidets overlevelse.

Vi får ofte spørsmål om hvordan vi i tilsynet tester og hvilke verktøy vi bruker når vi gjennomfører tilsyn. Her får du svar på noen av de vanligste spørsmålene.

Det låg eit stille alvor over salen då Olaug Nilssen gjekk opp på scena under Klarspråk 2026. Mot slutten sat fleire med tårer i augo. Forfattaren snakka ikkje berre om språk. Ho snakka om sorg, motstand, skam, erkjenning – og om korleis ord frå det offentlege kan treffe menneske som allereie står i alarmberedskap.

Hvordan bygger man en kultur for klarspråk i en organisasjon med 22.000 ansatte, tusenvis av nettsider og begrensede ressurser? Svaret fra Bergen kommune har vært å slutte å tenke på klarspråk som enkeltstående prosjekter – og i stedet gjøre det til en del av den daglige driften.

Synstolking i møter og direktesendinger handler ikke først og fremst om avansert teknologi eller store produksjonsgrep. Det handler om noe langt enklere: å si med ord det som ellers bare vises visuelt. Da Eva Kristine Kirkevik fra Bergen kommune gikk på scenen under Klarspråk 2026, viste hun hvor små språklige grep som skal til for å gjøre møter, debatter og sendinger mer inkluderende.

Kvifor heiter det eigentleg «gaffatape»? Kvar kjem ord som «grobian», «havari» og «tariff» frå? Og kva kan slike ord fortelje oss om norsk språk? Då forskar Klara Sjo tok ordet på slutten av første konferansedag under Klarspråk 2026, blei publikum med på ei språkleg reise gjennom handel, makt, kulturmøte og kvardagslege misforståingar.

Du blir kanskje ikke raskere frisk av klarspråk på sykehuset. Men du kan bli tryggere, bedre forberedt og mindre usikker i en situasjon der du ofte er ekstra sårbar. Det var hovedbudskapet da Elisabeth Stakkeland og Fredrik Gustav Lorentzen fortalte om arbeidet med felles pasienttekster for norske sykehus.

Klarspråk er ikke bare et spørsmål om god kommunikasjon. I helsesektoren kan det også være et spørsmål om liv og helse. Det var utgangspunktet da Erlend Tidemann, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, holdt en presentasjon under konferansen Klarspråk 2026.

Klart språk blir ikkje til av seg sjølv. Det krev tid, prøving, diskusjonar og ein kultur som toler både risiko og feil. Det var hovudbodskapen då Ida Nicoline Glosimot, tekstforfattar i Vipps, fortalde om korleis språkarbeid er blitt ein del av kvardagen i selskapet.

Kunstig intelligens kan være et nyttig verktøy i tekstarbeid, men den språklige kvaliteten er foreløpig for svak til at offentlige virksomheter kan lene seg på den uten grundig kontroll. Det var hovedbudskapet da seniorrådgiverne Kristine Eide og Matias Jentoft i Språkrådet presenterte nye tester av både skriveprogrammer og prateroboter under konferansen Klarspråk 2026.

Klarspråk er ikkje lenger berre eit spørsmål om gode formuleringar og ryddig språk. Det er blitt eit strategisk verkemiddel for å byggje tillit, halde oppe demokratiet og sikre at folk faktisk får tilgang til rettane og tenestene sine. Det var hovudbodskapen då Torunn Reksten opna konferansen Klarspråk 2026 i Bergen.

Ny forskning og mange års erfaring peker i samme retning: Det er ikke nok at toppledelsen har gode møter. Skal ledergruppen faktisk skape verdi for organisasjonen, må den fungere som et samkjørt lag også i hverdagen – mellom møtene, på tvers av ansvarsområder og helt ned i organisasjonen. Det er hovedbudskapet når Henning Bang og Thomas Nesset Midelfart gjester Lederpodden for å snakke om tredje utgave av boka Effektive ledergrupper.

Offentlig sektor har fått beskjed om å ta i bruk kunstig intelligens. Men vi skal ikke bli for avhengige av teknologi fra USA. Hvordan får vi til det første uten å risikere det andre?

Tek-selskapene kjenner alle triksene og utnytter dem. Nå saksøkes de for å ha gjort en hel generasjon avhengig.

Allerede på det første internasjonale toppmøtet om kunstig intelligens (KI) på Bletchley park i 2023, satte toppledere fra 30 nasjoner KI-risiko på dagsorden. De ble enige om å utarbeide et felles vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, og den kanadiske KI-pioneren Yoshua Bengio ble bedt om å lede arbeidet.

Det har endelig gått opp for mange av oss, både forskere, folk flest og myndigheter, at vi har et stort problem; Big Tech.

Kommunane Fjord, Ulstein og Volda har inngått ein avtale med Senteret for eit aldersvennleg Noreg om å prøve ut nye tiltak for å få fleire eldre digitale. Målet er å utvikle løysingar som kan gi stor effekt og som kan rullast ut i heile landet.

Det må være en klar sammenheng mellom nasjonale ambisjoner og lokal gjennomføringsevne.

KS' Utenfor-regnskap viser hva utenforskap koster, og hva samfunnet kan spare, når flere unge fullfører utdanning og kommer i arbeid. Nye beregninger viser at forebygging gir milliardgevinst.

En ny rapport fra Husbanken dokumenterer at tilskudd til boligtiltak bidrar til nye ideer til boligtiltak, metoder og løsninger for flere egnede boliger.

Teknologi er ikke lenger bare innovasjon og effektivisering. Den har blitt et spørsmål om sikkerhet, geopolitikk og nasjonal beredskap. I podcasten Teknologi og mennesker diskuterer Teknologirådets direktør Tore Tennøe og Abelias teknologipolitiske leder Ingvild Strand von Krogh hva de viktigste teknotrendene betyr for Norge i året som kommer.

På Service- og tjenestekonferansen 2026 ønsker vi å tilby  et eget spor om beredskap og sikkerhet. Mål: Å gi deg som jobber i offentlig sektor noe som faktisk kan tas i bruk – enten du sitter i førstelinjen, leder et team, jobber med fag/IKT, eller har ansvar for tjenestekvalitet og innbyggerdialog.

De fleste ledere sier at de ønsker ærlige tilbakemeldinger. Likevel viser erfaring at problemer ofte oppdages for sent, at varsler tones ned og at beslutninger tas på et ufullstendig grunnlag. Det skyldes sjelden ond vilje. Det skyldes dynamikken i systemet.

Hafsa er områdedirektør i Politiets IT-enhet og leder produktområdet «fra hendelse til avgjort sak». Der jobber hun med å utvikle digitale løsninger som støtter politiets arbeid, fra første melding om en hendelse til saken er avgjort.