Ja, det er faktisk menneskesynet det kommer an på – om vi tror på vekst for flere i et nytt arbeidsliv, eller om vi forsøker å beskytte strukturer som ikke lenger bærer.

Innbyggerens stemme må bli hørt i alle forvaltningsnivå, for at vi skal utvikle tjenester som løser reelle brukerbehov. For å løse utfordringer som ingen eier alene må vi eksperimentere og teste i praksis. Nå deler vi nye erfaringer.

1. januar ble arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø presisert. Endringene skal gjøre det enklere for arbeidsgivere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø kan handle om, og hvordan de kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for sine ansatte.

Et motstandsdyktig Norge er en av hovedprioriteringene i regjeringens plan for Norge. Regjeringen har startet arbeidet med den første langtidsplanen for sivil beredskap, og har pekt ut tre samfunnsområder som skal prioriteres i 2026: Kraftforsyning, digital infrastruktur og transport.

Husleietvistutvalget (HTU) er fra 2026 en del av Husbanken. – HTU er svært viktig for både leietakere og utleiere i hele landet. De ansatte har kunnskap og erfaring som også vil styrke Husbankens nasjonale fagrolle på leiemarkedet, sier administrerende direktør i Husbanken, Jan Hjelle.

Innbyggerens rettssikkerhet avhenger av hvor man bor. Men en rettsstat kan ikke akseptere at lovens rekkevidde varierer med geografi.

Psykologisk trygghet har blitt et av de mest brukte ordene i norsk arbeidsliv. Likevel er det fortsatt krevende å få til i praksis. Teamforsker og forfatter Bård Fyhn ved NHH mener en av de største fallgruvene er at vi misforstår hva trygghet faktisk er – og at norsk harmonitrang kan gjøre det vanskeligere å si det som trengs.

Mange virksomheter har tatt i bruk en språkmentorordning for å hjelpe kollegaer som skal lære seg norsk. Erfaringer viser at ordninga er verdifull både for arbeidsgivere og arbeidstakere.

KS inviterer alle kommuner og fylkeskommuner til et nytt nettverk for samfunnssikkerhet og beredskap. Nettverket skal gi praktisk støtte og faglig oppdatering slik at kommuner og fylkeskommuner blir i enda bedre stand til å ivareta lokal trygghet.

Nettverk består gjerne av en skiftende gruppe aktører med ulike mål og ressurser. Det krever en tilsvarende fleksibel ledelse for å støtte samarbeid i nettverkene.

Arbeidstilsynet lanserer flerspråklig chatbot. Den nye løsningen kan svare på 12 språk og gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å få korrekt og tilgjengelig informasjon på eget språk – et viktig tiltak for å forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Statens utredningsinstruks bygger på 1900-tallets fossefallstankegang og er ikke tilpasset dagens behov og forutsetninger. Vi finner ikke svar på fremtidens utfordringer med fortidens beslutningslogikk. Dette gir risiko for feilinvesteringer og at det offentlige ikke evner å respondere godt på dagens samfunnsutfordringer.

En tryggere, raskere og direkte meldingsutveksling mellom saksbehandlere i det offentlige og fastleger kommer snart. Det vil gi gevinster for alle parter.

«Tekoligark» er årets nyord ifølge Språkrådet. Det bør alle notere seg. De driver et kappløp mot superintelligens, og utfordrer både demokratiet og våre grunnleggende rettigheter.

Eit nytt prosjekt skal samle argument og gode døme på kvifor det er viktig å leggje til rette aktivitetar for seniormenn i frivilligheita. Voksenopplæringsforbundet (VOFO), Nasjonalt senter for aldring og helse, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges frivilligsentraler er med i prosjektet som blir leia av Senteret for eit aldersvennleg Noreg.

Komiker Erlend Mørch foreslår en mobil med alle tjenestene du virkelig trenger – men uten sosiale medier. Mer om dette og tech-jula som gikk i Bits & Bytes.

Professor Jan Ketil Arnulf utforsker hvordan språk, psykologi og ledelse henger sammen – og hvorfor kunstig intelligens kan hjelpe oss å forstå oss selv bedre.

Årets ord 2025 minner oss om at vi blir et sårbart samfunn når vi gjør oss avhengige av de store teknologiselskapene.

Vi må finne veien ut av avhengigheten. Da er det helt nødvendig at vi får på plass egne norsk- eller nordiskutviklede åpne språkmodeller.

De fleste folk og bedrifter i Norge er i kontakt med Skatteetaten i løpet av et år. 9 av 10 finner veien til nettsidene, og mange har ønske om å finne ut av saken sin på egenhånd. Men Skatteetaten må også håndtere brukere som har behov for mer støtte og hjelp og som tar kontakt i manuelle kanaler. I denne artikkelen ser vi nærmere på bruken av og tilfredsheten med kanalene.

75 prosent av de statlige virksomhetene oppgir at de har tatt i bruk kunstig intelligens som hjelp eller støtte i ulike arbeidsprosesser innenfor HR, viser ferske tall fra Arbeidsgiverbarometeret.

Alle landets 15 fylkeskommuner er med i det nasjonale nettverket for aldersvennlige lokalsamfunn. Samarbeidet og erfaringsdelingen gir stor merverdi. Også flere kommuner og aktører som jobber med aldersvennlig utvikling samler seg i regionale nettverk for å kunne møtes og utveksle erfaringer lokalt.

Finansdepartementet har fastsatt endrede bestemmelser som kan gi betydelig mindre rapportering for kommunene.

Mange ledere river seg i håret over beslutninger som aldri ser ut til å lande. Men i kunnskapsorganisasjoner er ikke omkampene en feil i systemet – de er systemet. Løsningen er ikke å kvele motstanden, men å forstå hvorfor den oppstår.

KS og Helsedirektoratet har gått sammen om å gjøre nasjonale veiledere og retningslinjer mer nyttige og praktiske for kommunene. Prosjektet foreslår et nytt råd, justerte rutiner og en samarbeidsavtale i sin sluttrapport.

Norske kommunale nettsider har blitt mer tilgjengelige etter innføringen av nye regler for universell utforming. Men de fleste oppfyller fortsatt ikke kravene.

Hva skjer med relasjoner, tillit og følelser når møtet med Nav ikke lenger skjer i et kontor, men i en telefonlinje, en chatboble eller et skjema? Ifølge forsker Ida Bring Løberg i Nav forsvinner ikke følelsene, de endrer form. Det gjør også jobben til førstelinjen i Nav.

I år svarer flere enn før av Navs brukere at de har tillit til Nav og at de blir møtt med respekt. 9 av 10 synes Nav-veiledere møter dem på en hyggelig måte, men mange sliter med søknadsprosessen – spesielt ventetiden.

Et nytt lovverk gir Skatteetaten utvidet adgang til å tilby betalingsavtaler og reduksjon av skattekrav. Vår undersøkelse viser at befolkningen ønsker klare, men romslige retningslinjer – med betalingsavtaler for midlertidige problemer og delvis reduksjon ved varige utfordringer. Full gjeldssletting får liten støtte.

Hvor viktig er eldrerådet i arbeidet med å utvikle kommunen på en god måte? Her er eldrerådene og kommunens ledelse enige. Åtte av ti svarer ganske eller svært viktig. Det er også enighet om at eldrerådene spiller en viktig rolle i utviklingen av aldersvennlige lokalsamfunn.

Kunstig intelligens (KI) avlaster rutineoppgaver, øker presisjon, forutser fremtiden, bedrer beslutninger og gjør oss mer effektive, lover optimistene.

KI hallusinerer, gir uforklarlige beslutninger, er rasistisk og opererer uavhengig av våre verdier, hevder pessimistene. Men uavhengig av om optimistene eller pessimistene har rett, gjør KI oss dummere.

Bruk av generativ kunstig intelligens i arbeidslivet var tema da digitaliserings- og forvaltningsministeren inviterte til dialog i regjeringens digitaliseringsforum.

Kunstig intelligens endrer måten vi finner informasjon på. Men hvordan kan du bruke prinsipper fra innholdsdesign for å lage innhold som gir mening for både mennesker og maskiner?

KIs overlegne evne til å formulere tanker og påstander for oss, svekker vår dømmekraft og evne til å tenke kritisk, mener medieprofessor Petter Bae Brandtzæg.

Ringerike stakk av med prisen for årets frivillighetskommune. Kommunen utmerker seg ved at de har klart å samle frivillige lag og foreninger, mener juryen.

Regjeringen har vedtatt endringer i regelverket for fastlegene gjennom blant annet en ny fastlegeforskrift. Den nye forskriften tydeliggjør hva som er kommunens og hva som er fastlegens ansvar og oppgaver. Det kommer også krav om at alle fastleger skal tilby digitale konsultasjoner i form av video, tekst og telefon, og at digital timebestilling skal kunne gjøres på helsenorge.no.

Norske kommuner går inn i en tid der omsorgsbehovene vokser raskere enn både økonomien og arbeidsstyrken. I Rauma viser de at svaret ikke trenger å være store reformer, men tre minutter om dagen.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet å starte arbeidet med en offentlig KI-tjeneste som gir kvalitetssikrede og persontilpassede helseråd. Målet er å redusere feilinformasjon, styrke egenmestring og avlaste helsetjenesten.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery åpnet lanseringen av Mangfoldsløftet – et topplederløfte fra ODA-Nettverk, Telenor og Digital Norway.

Hos IKEA handler ledelse ikke om kontorer, rapporter eller store ord, men om å være der medarbeiderne faktisk er. Med en praktisk og jordnær tilnærming til tilstedeværende ledelse har IKEA Norge funnet en oppskrift som både senker sykefraværet, øker trivselen og gir kundene en bedre opplevelse. – Det er bedre med godt gjort enn godt sagt, sier Christine Stensaker Pedersen, Country Health & Wellbeing Leader.

Den nye versjonen av arkivverket.no bruker KI til å veilede brukerne raskere til riktig informasjon og innhold på nettstedet. Søkefunksjonen er basert på verktøyet ChatBase.

Språkrådet har testet fire prateroboter (KI-verktøy) som er eller skal tas i bruk i skole og offentlig forvaltning. Vi fant mange språkfeil i tekstene de produserte, flest i tekstene på nynorsk. Feilene omfatter logiske og syntaktiske brister, engelske vendinger og manglende konsekvens i bruk av valgfrie former.

Løftet var todelt: en produktivitetsrevolusjon for næringslivet og en teknologisk snarvei til å løse menneskehetens store utfordringer. Begge deler viser seg nå å være en illusjon.

Fra 1. januar 2026 blir det lovpålagt for alle kommuner å ta i bruk kjernejournal. Kjernejournal er en digital løsning for trygg og effektiv pasientbehandling i kommunene.

Det viser en nylig gjennomgang av internasjonal forskning på området. En smart-TV kobles til internett og gir tilgang til apper og interaktive funksjoner. Slike TV-er har de fleste hjemme hos seg i dag. Forsker ved OsloMet, Way Kiat Bong, forklarer at denne teknologien kan brukes til mye mer enn å se på nyheter, sport, eller å strømme TV-serier.

«Endring krev endring» er den røde tråden i Digitaliseringsrådets erfaringsrapport. Det er et mørkt bakteppe som preger årets rapport.

Algoritmer og kunstig intelligens har blitt våre nye, skjulte beslutningstakere. De gjør arbeidshverdagen mer effektiv, men styrer også hva vi ser, hva vi velger – og hvilke verdier som faktisk får styre samfunnet. I møte med denne utviklingen mener KI-forsker og leder Elisabeth Austad Asser at ledere har ett ansvar som ikke lenger kan utsettes: å forstå teknologien, tempoet – og makten de selv gir fra seg.

"De ti oljebud" fra 1971 ble retningsgivende for hvordan Norge forvaltet en ny naturressurs slik at det kom hele samfunnet til gode. Slik klarte Norge å bygge økt velstand for en hel nasjon. I dag står Norge overfor en ny ressurs: data og kunstig intelligens (KI).

I et år har vi eksperimentert med hvordan generativ KI kan bygges på språkmodellers forståelse på akkurat de kunnskapsdatabasene vi bruker i forvaltningen. Dette er hva vi erfarte.

Utviklingsavdelingen i Mattilsynet gikk fra prosjektbasert arbeid til å bli produktorienterte. Nå skal erfaringene tas ut i hele organisasjonen.