I digitaliseringen av offentlig sektor er det to hensyn som kan være vanskelige å veie opp mot hverandre: 

På den ene siden krever bruk av offentlige penger at vi har gode og solide beslutningsgrunnlag. Vi må vite hva pengene går til. På den andre siden kan effektivt digitaliseringsarbeid kreve smidighet og mulighet for tilpasning og justeringer underveis i arbeidet.

Digi.no har ved flere anledninger rettet søkelyset mot denne konflikten.

Kritikerne hevder at rigide krav til beslutningsgrunnlag står i veien for å jobbe effektivt – både at man tvinges inn i et fossefall-løp og at det tar altfor lang tid fra planlegging til man kommer i gang med utviklingen.

Innen oppstart kan teknologiutviklingen ha utdatert den valgte løsningen. Det er særlig regjeringens krav til kvalitetssikring av store investeringer, Statens prosjektmodell, som kritiseres.

Basert på misforståelser

Jeg har forståelse for at det kan utløse frustrasjon. Samtidig kan det se ut til at noe er basert på misforståelser om hvordan kravene praktiseres og ved at man blander sammen kravene til gode beslutningsgrunnlag med trange budsjettrammer.

Vi går inn i en tid med en mer krevende økonomisk situasjon og hvor den offentlige pengebruken må strammes inn. Det merkes på alle områder, og av og til er det andre tiltak enn digitalisering som blir prioritert først.

Jeg er enig i at det synes å være solid grunnlag for å hevde at de som jobber smidig med digitalisering, lykkes bedre og oppnår større nytte.

Les mer.

Kilde: digi.no