Av Mona Hovland Jakobsen, seniorrådgiver i Digitaliseringsdirektoratet / styremedlem i Forum for offentlig service
(artikkel først publisert på digdir.no, gjengitt i sin helhet med forfatterens tillatelse)

Tonje Hessen Schei har skapt seg en tydelig stemme i både den norske og den internasjonale teknologidebatten med en rekke filmer om grensesnittet menneske–maskin. Nå er hun aktuell med filmen iHuman. Filmen handler om kunstig intelligens, utfordringene og de viktige valgene. Det er både et internasjonalt kappløp og et politisk spill som foregår. Det er et kappløp og et spill der de gode kreftene må vinne, men om det faktisk blir slik, er usikkert. P3s filmpoliti gir iHuman en 5’er, og anmeldelsen har overskriften iHuman – Vekker lysten til å koble seg av data og internett!  

Trailer til iHuman

Etterlyser balansert debatt

Kunstig intelligens kan løse våre største utfordringer. Kunstig intelligens byr også på enorme problemer – noen frykter til og med at teknologien kan bli denne sivilisasjonens undergang. Så hva gjør vi? Hessen Schei etterlyser en mer balansert debatt rundt KI. iHuman tegner opp en dystopisk fremtid og viser utviklingstrekk vi ikke ønsker oss. Bruk av kunstig intelligens i militæret, ugjennomsiktige maktkonstellasjoner mellom de største teknologigigantene og totalitære stater. Hessen Schei etterlyser i det hele tatt en debatt – en reell samfunnsdiskusjon om hva slags samfunn vi ønsker oss. Både i starten og slutten av filmen stilles spørsmålet «Hvilket samfunn vi ønsker oss»? 

Å forstå hva kunstig intelligens innebærer er vanskelig. Enda vanskeligere er det å ta stilling til hvordan KI-utviklingen skal styres. Eller kan den styres i det hele tatt? I filmen får vi smakebiter på hva kunstig intelligens kan brukes til og mange av anvendelsesområdene er bekymringsverdige. Med kunstig intelligens kan du fra bilder “sortere ut” hvem som er homofile og lesbiske, basert på individers ansiktstrekk. Når 68 land har kriminalisert homofili og åtte land kan dømme deg til døden, er problemet tydelig. Offentlige rom kan overvåkes og myndighetene kan “se” hvem som gjør hva. I Kina overvåkes og styres borgere gjennom et sosialt kredittsystem basert på individers atferd. Over ti millioner mennesker i Kina er allerede nektet å reise med fly eller tog. Folk har blitt nektet å ta opp lån. Slik oppdras borgerne til korrekt atferd. I en militær kontekst kan KI brukes til drap og terror. Når du søker jobb, kan KI-teknologien som plukke ut hvem som kommer på intervju, basert på hvilke type personer som allerede jobber i virksomheten.  

Bruk av KI stiller oss overfor enormt viktige etiske problemstillinger og store dilemmaer. iHuman retter søkelyset mot de problematiske sidene. Vi kan finne mange svært gode eksempler på verdifull og nyttig bruk av kunstig intelligens, bare så det er sagt. Det er positive og negative sider ved all teknologi – dette er en gammel erkjennelse. Kunstig intelligens kan skape enorme problemer for oss, i både nær og fjern fremtid. Akkurat derfor er det enormt viktig at vi nå - og fortere enn svint – starter å ta de viktige diskusjonene. At vi stiller flest mulig kritiske spørsmål. Du trenger ikke være en “festbrems” om du stiller deg kritisk til KI. Vi trenger sårt en debatt som involverer og engasjerer bredere enn det som hittil har vært tilfelle.  

Det er bekymringsverdig liten debatt om implikasjonene av KI i det norske mediebildet og i samfunnsdebatten for øvrig. I alle fall om de problematiske sidene. Regjeringen har lansert et grunnleggende kurs om kunstig intelligens med motto «Alle skal kunne litt». Kurset er nettbasert og gratis. Det er spennende om kurset og økt kunnskap kan bidra til mer debatt, en mer opplyst debatt og en debatt som inkluderer flere typer mennesker enn «KI-spesialistene». Vi trenger å engasjere politikere, næringslivsledere, interesseorganisasjoner, byråkrater og ikke minst folk flest (som velger politikere). 

Behov for å lære mer

Jeg kjenner på et behov for å lære mer om KI etter å ha sett denne filmen. Samtidig tenker jeg at her må flere handle, spørre og ta stilling –og det lyt skje fort. Jeg tror at noe av det vanskelige med å få i gang en debatt, er at kunstig intelligens som tema og teknologi, både er uhåndterlig og til dels altomfattende. Det er “en” teknologi som kommer smygende inn i all annen teknologi – i dingser og bomser, ting og tang, apper, helsevesen, matproduksjon, politiet og militæret… Det er intet sted kunstig intelligens ikke har et bruksområde.  

Vi kan ikke lukke øynene for de problematiske utviklingstrekkene– uansett hvor vanskelig eller komplisert vi syns dette er.  Denne bloggposten er en oppfordring til alle i offentlig sektor spesielt: Se filmenta kurset og bruk din stemme inn for å skape en mer engasjert, opplyst og balansert debatt. iHuman stiller det viktigste spørsmålet «Hva slags samfunn vi ønsker oss»?   

Legg gjerne inn din mening, et spørsmål, en refleksjon i denne bloggposten.  

Se også Tonje Hessen Schei sitt debattinnlegg “Den røde pillen og panikknappen” på VG.no 8.juni 2020. 

Vi inviterte til debatt

Digitaliseringsdirektoratet inviterte filmskaper Tonje Hessen Schei, phd-student og seniorrådgiver i Digdir Heather Broomfield og fungerende avdelingsdirektør for digitalisering Kristine Aasen i Digdir til samtale og debatt om iHuman. Medieviter og seniorrådgiver Mona Hovland Jakobsen i Digdir guidet samtalen og debatten. 

Se filmen

Hele filmen ligger nå tilgjengelig hos NRK.

                     

  Mona   Hovland Jakobsen  

  Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet

Mona har lang erfaring med   forskning og rådgiving innen brukerorientering og teknologiutvikling fra Telenors forskningsavdeling. I Digitaliseringsdirektoratet har hun jobbet med brukerorientering og brukerinnsikt i en rekke offentlige digitaliseringsprosjekter. Nå arbeider Mona spesielt med tverrsektoriell tjenesteutvikling og innovasjon innenfor sammenhengende tjenester på de syv livshendelsene som er valgt ut i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor. Hun er en realistisk orientert teknologioptimist. Hun ser på kunstig intelligens som en ny mulighet for fordypning og utvikling av egen kompetanse.  I tillegg til hovedfag i Medier og kommunikasjon har hun mastergrad i Fremtidsrettede organisasjoner, strategier og ledelsesformer fra Handelshøyskolen BI, samt masteremne i Digital transformasjon fra OsloMet.