Sammendrag av rapporten:

Folk er fornøyde med å bo og leve i kommunene

Kommunesektoren legger til rette for trivsel, attraktive sentra, gode møteplasser, inkludering, videregående opplæring og sosial utjevning, slik at innbyggerne kan leve gode liv i lokalsamfunnet. Innbyggerne er fornøyde med å bo og leve i kommunene. Det offentlige tilbyr kvalitet, følger lover og regler og viser respekt. Det overordnede inntrykket av kvaliteten på tjenestene er delvis godt.

Sterkere vekst i grupper med omsorgsbehov

Demografien i landet vårt endrer seg. Befolkningen øker først og fremst i de største kommunene og faller i et flertall av kommunene. Andelen eldre er høyest i de små kommunene. Aldersgrupper med behov for omsorgstjenester øker mye kraftigere enn befolkningen i arbeidsdyktig alder. Det blir mer krevende å finne nok hender til å pleie flere eldre og syke. Arbeidslivet vil i årene som kommer preges av knapphet på kompetent arbeidskraft, og allerede i dag er det vedvarende mangel på kvalifisert arbeidskraft innen enkelte yrker. Det er veldig gledelig at stadig flere unge fullfører videregående skole og at stadig flere får en læreplass, særlig i kommunal sektor

Klima- og miljøutfordringene blir stadig mer presserende

De samlede norske klimautslippene lå i 2018 fortsatt over nivået i 1990. Utslippene fra olje- og gassutvinning har gått opp, mens industrien har redusert sine utslipp betydelig over tid. Skjerpede nasjonale klimamål fører til behov for ytterligere utslippskutt på områder som direkte og indirekte påvirkes av kommunesektoren, først og fremst innen transport, bygg og avfall. Kommunesektoren vil dermed kunne bli en stadig viktigere klimaaktør.

Arbeidet med å få ned klimagassutslippene fra kommunesektoren er godt i gang. 2019 ble et gjennombruddsår for elektrisk drift i kollektivtrafikken, samtidig som det har vært langt større vekst i passasjerantallet i kollektivtrafikken enn befolkningsveksten. Kollektivbruken varierer sterkt mellom byområdene og mellom byområdene og bykommunene. Klimaet er i endring, og det har vært et taktskifte i naturrelaterte flom- og skredskader med store skadeomfang. Mesteparten av midlene som brukes går til reparasjon, ikke til forebyggende sikringstiltak.

FNs naturpanel påviser at det globale tapet av naturmangfold er enormt, og at én av åtte millioner arter er truet.

Arealbruksendringer er hovedkilden til tap av biologisk mangfold i Norge, og i 2018 ble bare 51 prosent av norsk natur vurdert som klart livskraftig. De inngrepsfrie områdene blir færre. Kommunene tar stadig større ansvar for å ta vare på matjorda.

Økt vekst i behov

I de senere årene har vi blitt hjulpet av en gunstig befolkningsutvikling, hvor befolkningen i arbeidsdyktig alder har økt mer enn i aldersgrupper som normalt må forsørges. Denne utviklingen er nå i ferd med å snu, og framover vil offentlige utgifter presses fra økte behov fra en stadig eldre befolkning.

God konkurranseevne og omstillingsdyktighet vil lette utfordringene. Det er flere indikasjoner på at omstillingen av næringslivet og offentlig sektor er betydelig. Det kommer mange nye jobber til, avgangen er også stor, men vesentlig mindre. Timelønnskostnadene i norsk industri er fortsatt høyere enn gjennomsnittet i EU, men den kostnadsmessige konkurranseevnen er blitt kraftig forbedret de siste årene og er trolig god nok. Sysselsettingen i industri, jordbruk og skogbruk har falt nesten kontinuerlig siden årtusenskiftet, mens bygg og anleggsvirksomhet og diverse faglige tjenester øker. Overgangen til nullutslipp i transportsektoren går imidlertid raskt. Stadig flere får også tilgang til bredbånd og digitaliseringen av offentlige tjenester øker kraftig.

Svakere inntektsvekst framover

Den norske velstandsveksten henger i stor grad sammen med at vi over tid har utnyttet eksisterende ressurser bedre og økt produktiviteten. Vi har også vært heldige med at varene vi eksporterer gjennomgående har steget mer i pris enn varene vi importerer, og at vi har funnet mer olje og gass. Siden årtusenskiftet har det også vært en tendens til lavere økonomisk vekst i Norge. Vi forventer at det fortsetter på grunn av stimulansene fra oljesektoren og at økt oljepengebruk reduseres, samtidig som veksten i befolkningen i yrkesaktiv alder går ned. Kommuneøkonomien vil merke konsekvensene i form av trangere økonomiske rammer.

Mer sentralisering

De sentrale områdene har klart størst vekst både i arbeidsplasser og tilflytting. Mesteparten av nye boliger lokaliseres innenfor det eksisterende tettstedet med korte avstander til service-, fritids- og kulturtilbud, mens bare halvparten av næringsbygg og offentlige bygg lokaliseres innenfor tettstedsgrensen. Andelen som går, sykler og benytter seg av kollektivtrafikk er størst i de store byene. Høyere befolkningstetthet legger økt press på vann og grønne områder og bare tre av ti i de største byene har nå tilgang til nærturterreng.

Innbyggerne er interessert i politikk

Interessen for politikk i befolkningen generelt stiger, og valgdeltakelsen økte betydelig i 2019, særlig blant de unge. Tilliten til kommunen og kommunepolitikerne er stabil og innbyggerne foretrekker folkevalgte i eget kommunestyre som kanal for å fremme sine interesser. De mener at kommunestyret er viktig for demokratiet i det norske samfunnet. Det store omfanget av hatefulle ytringer og konkrete trusler mot lokale folkevalgte er en fare for ytringsfriheten og demokratiet.

Les rapporten.

Kilde: KS