EIF-rammeverket er sentralt

Kristine Aasen er direktør i avdeling for digitalisering i Digitaliseringsdirektoratet. Hun brenner for en bærekraftig samfunnsutvikling der digitalisering er et viktig og kraftfullt verktøy.

- Kristine, takk for at du stiller på Servicekonferansen 2020, 05.11. Du skal snakke om: Slik skaper vi sammenhengende tjenester! Det er nok mange som er spente på å få «oppskriften» på noe vi har slitt med i offentlig sektor så lenge.

- Den overordnede oppskriften har vel egentlig eksistert ganske lenge. Den er blant annet formulert i det såkalte EIF-rammeverket – European Interoperability Framework. Det går ut på å fjerne hindringer for sammenhengende tjenester på teknisk, semantisk, juridisk og organisatorisk nivå. EIF-rammeverket er helt sentralt for arbeidet med både Altinn og informasjonsforvaltning.

Metodeverk for godt tjenestedesign og smidig utvikling

En minst like viktig oppskrift er å benytte metoder som setter brukeropplevelsen i sentrum. Her finnes det metodeverk for godt tjenestedesign og smidig utvikling som heldigvis blir mer og mer utbredt.

Men selv om oppskriftene eksisterer, betyr det ikke at arbeidet er enkelt. For eksempel er det ikke enkelt å få etater og kommuner til å prioritere arbeidet med å samordne og definere datasett og egen begrepsbruk via Felles datakatalog – noe som er en forutsetning for at maskiner skal kunne snakke sammen.

Tjenester 3.0-plattformen vil imøtekomme de mest krevende behov

- Hvilken rolle mener du Altinn kan spille i arbeidet med sammenhengende tjenester?

- Jeg opplever at den organisatoriske samhandlingen og samarbeidet både er det viktigste, men også det vanskeligste kriteriet for å lykkes med sammenhengende tjenester. Altinn-samarbeidet har hele tiden hatt som mål å fjerne tekniske og organisatoriske hindringer. Likevel har vi ofte sett etater som mener at deres behov er så veldig spesielle at de «må bygge egne løsninger». Vi har stor tro på at den nye Tjenester 3.0-plattformen i Altinn etter hvert vil kunne imøtekomme de mest krevende ønskene og kravene fra våre samarbeidspartnere.

Digital samhandling offentlig-privat gir milliardgevinster

Sammenhengende tjenester krever også samarbeid utover offentlig sektor. De siste årene har Altinn vært sentral i det såkalte DSOP-samarbeidet, som står for Digital samhandling offentlig-privat. Det har resultert i at lånekunder ikke lenger behøver å finne fram kopier av tidligere skattemeldinger og lønnsslipper, men samtykker i Altinn til at nødvendig informasjon overføres fra Skatteetaten til banken. Det har også ført til digitalisert eiendomshandel og kontrollinformasjon fra bankene til Skatteetaten, NAV og Politiet.

Slike løsninger gir milliardgevinster for samfunnet og forenklinger for innbyggerne. For å lykkes med de sju livshendelsene i regjeringens digitaliseringsstrategi, må arbeidet baseres på godt og likeverdig samarbeid mellom alle involverte parter. Og god brukerinnsikt er avgjørende for å lykkes.

Ikke lenger tvil om hvor man skal legge fra seg data om dataene

- Felles datakatalog og data.norge.no er nå slått sammen. Hva tenker du er de største fordelene?

- Først vil jeg si at dette har vært et prosjekt der vi har fått forsøkt ut det nye direktoratets kapasitet til å samhandle og levere – og det har fungert over all forventning. Det var ikke mye tungt byråkrati bak den prosessen, og det er jo løfterikt i forhold til de utfordringene som står foran oss.

I en årrekke har vi nå hatt to mer eller mindre komplementære produkter for å dele data. De fleste virksomheter sliter med – eller har slitt med – å komme i gang med strukturert informasjonsforvaltningsarbeid. Det snakkes mye om orden i eget hus, GDPR og deling av data. Det er et arbeid som ikke gjøres enklere ved at løsningene og miljøene som skal støtte dette arbeidet var fragmentert.

Effekten er – utover det åpenbare med bruk av offentlige midler – at offentlige virksomheter bedre støttes med en enhetlig fellesløsning som det entydig blir referert til i digitaliseringsrundskrivet. Da blir veien til datadeling og god informasjonsforvaltning kortere – vesentlig kortere. I tillegg er det jo nå et håp om at bruken øker og at vi oppnår en høyere score på EUs open data maturity rapport, nå som det ikke lenger er noen tvil om hvor man skal legge fra seg data om dataene.

Alltid tenke samarbeid

- Du kom fra Altinn-miljøet i Brønnøysund til Digitaliseringsdirektoratet. Hva er de viktigste erfaringene du har tatt med deg?

- Den viktigste erfaringen er at vi må våge å utfordre det bestående og alltid tenke samarbeid. Altinn og Felles Datakatalog er to gode eksempler på nettopp dette.

- Opplever du at det er noen kulturforskjeller fra miljøet i Brønnøysund til Digitaliseringdirektoret?

- Etableringen av Digitaliseringsdirektoratet er en sammenslåing av deler av en virksomhet (Brønnøysundregistrene) og tidligere Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Det er klart at vi har med oss forskjellige virksomhetskulturer.

Viktig at vi sikrer mangfold i tech-bransjen

- Helt til slutt, Kristin. Du er på listen over Norges 50 fremste tech-kvinner 2020, en kåring i regi av ODA-nettverk og Abelia 6. mars. Hva tenker du om det?

- Jeg er ydmyk, takknemlig og stolt over anerkjennelsen å være kåret til en av Norges fremste Tech-Kvinner! Vi står foran noen av vår tidsalder største utfordringen knyttet til en bærekraftig bruk av ny teknologi, og det er derfor viktig at vi sikrer mangfold også i tech-bransjen. Vi trenger flere kvinner inn i bransjen, med ulike kompetanse og etnisk bakgrunn.

- Da lar vi det være en siste oppfordring til bransjen, både i privat og offentlig sektor. Tusen takk for at du tok deg tid. Jeg gleder meg til å høre deg på Servicekonferansen 2020, 05.11 i Trondheim.